Dette var en blogg om miljø, politikk og livsstil. Stort sett. Bloggen blir ikke lenger oppdatert.
Denne bloggen har dratt til de evige jaktmarker. Den vil ikke lenger bli oppdatert og jeg vil ikke svare på kommentarer. Jeg er gått lei VG blogg. Kanskje dukker jeg opp med en ny blogg et annet sted. Verden trenger grønne bloggere.
av 285 lesereDe siste par årene har jeg merket det bedre enn noen gang før: Man blir ikke akkurat oppstemt av å følge med nyhetene. Klimaproblemet, og vår manglende evne til å hanskes med det, har lenge dominert mediabildet, men er for øyeblikket skjøvet tilside av den kanskje like deprimerende konflikten i Midtøsten. Er alt sammen helsvart? Heldigvis ikke, noe er morsomt også. Jeg måtte humre da jeg leste følgende sitat fra Bush i hans siste pressekonferanse, om det å ikke finne masseødeleggelsesvåpen i Irak:
"Not having weapons of mass destruction was a significant disappointment"
Vi får jo kanskje håpe da, for Bush sin del, at for eksempel Iran klarer skaffe seg masseødeleggelsesvåpen, så Bush slipper skuffelsen det vil være å ikke få erfare at de har slike våpen. Eller så kan vi håpe at når Bush går ut av det hvite hus så kommer det fornuft inn. Å la en av verdens dummeste menn inneha rollen som verdens mektigste mann har ikke akkurat slått an. Eller hva?
av 507 lesereSiv Jensen er urokkelig i sin støtte til Israel. Torsdag deltar hun hovedappell i en støttedemonstrasjon for terrorstaten, og overgår dermed seg selv i stupiditet og/eller ondskap. På Dagsrevyen tirsdag klaget hun over at en norsk lege som er medlem i partiet Rødt for lov til å rapportere usensurert fra sykehuset han har gjort en helteinnsats ved i Gaza. Jeg tviler ikke et sekund på at Jensen, i likhet med Israel, helst ser at verden aldri får vite om lidelsene til palestinerne. Men mener Jensen seriøst at utenlandske leger som forteller om jobben de gjør (som leger!) i Gaza skal sensureres med bakgrunn i partitilhørighet? Er en rød lege mindre egnet til å fortelle om sin jobb som lege enn en blå lege?
Er Siv Jensen mindre begavet eller ond? Er hun fascist?
av 297 lesereDet drepes i Midtøsten. Hvem er det som dreper? Figuren under viser totalt antall israelere drept i palestinske terrorhandlinger (rød kolonne) og totalt antall palestinere drept i Israels kamp mot terror (blå kolonne). Tallene er for årene 2006 og 2007.
Figuren under viser totalt antall israelske sivile drept (rød kolonne, inkluderer både barn og voksne) og totalt antall palestinske barn drept.
Tallene har jeg hentet fra pressemeldinger (her og her) fra den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B´Tselem.
Det absurde misforholdet palestinsk død og lidelse og israelsk død og lidelse fortsetter. Lørdag var det meldt om 420 drepte palestinere under Israels storoffensiv, mot fire drepte israelere. Og Israel har nettopp bombet et grønnsaksmarked i Gaza, ifølge en norsk lege. En annen norsk lege kaller det som skjer i Gaza et folkemord, ifølge Dagbladet.
Israels ekstreme voldsbruk har lenge vært hinsides all fornuft. For all del, Israel har rett til å forsvare seg, men å snakke om "forsvar" når handlingene som begås er så til de grader overdimensjonerte er rett og slett latterlig.
Det er på tide at de som fortsetter å uforbeholdent støtte Israel svarer på hvor mange palestinske barn de mener en israelsk sivil er verdt. Er ett israelsk liv verdt 10 palestinske barn, 50 eller 100? Eller kanskje enda mer? Eller for å snu på det, er livet til et palestinsk barn verdt en amputert israelsk arm eller en amputert pekefinger? Eller bare en brukket israelsk negl? Og hvorfor er palestinere mindre verdt som mennesker? Er det fordi de tror på feil gud? Fordi de er mørkere i huden enn oss? Eller fordi de er så dumme å motsette seg undertrykkelse fra "Guds utvalgte folk"?
av 228 lesereVG Bloggs intellektuelle, unge mann skrev for en tid siden et godt innlegg om ny forskning som tyder på at at den danske forskeren Henrik Svensmarks alternative forklaring på global oppvarming er feil. Hypotesen om at kosmisk stråling og ikke først og fremst menneskeskapte utslipp er skyld i global oppvarming støttes ikke av nyere forskning. VG Bloggs klimaguru BustefaenToo fulgte opp med et innlegg om samme tema her. Konklusjonen hans er klar:
"Forskere innenfor Svensmarks eget fag har tatt hans hypotese alvorlig. De har vist at den ikke fungerer som forklaring på den observerte globale oppvarmingen de siste årtier. Svensmarks hypotese forkastes. Solen er ikke årsaken bak den globale opphetingen, heller ikke gjennom kosmisk stråling."
Jeg tillater meg her å komme med oppdatert informasjon: En fersk studie gjort av forskere fra Universitetet i Oslo, Norsk institutt for luftforskning (NILU), CICERO Senter for klimaforskning og Islands Universitet føyer seg inn i den etter hvert lange rekken av vitenskapelige studier som ikke støtter Svensmarks kosmiske strålingsteori. Sitat fra professor Jon Egill Kristjansson:
"Ifølge vår forskning ser det ikke ut til at svekket kosmisk stråling gir redusert skydannelse. I tillegg viser mye annen forskning at den kosmiske strålingen slett ikke har avtatt de siste 50 årene. Dermed virker det lite realistisk å søke en astronomisk forklaring på dagens oppvarming."
Et nytt blogginnlegg fra DLF (Det "Liberale” Folkepartiet) føyer seg inn i den etter hvert lange rekken av blogginnlegg som støtter Svensmarks strålingsteori. Sitat:
"klimaet bestemmes i hovedsak av solaktivitet"
Debatten går videre, med andre ord! Hvorfor det?
av 497 lesereDet går an å sulte på full mage. Bildet under viser en død albatrossunge og de 212 bitene med søppel som Greenpeace fant i magen dens. Ungen har fått i seg søppelet sammen med fisken som moren har matet den med. Det er ikke vanskelig å se for seg hva ungen har dødd av.
Bildet opprørte meg, og med nyheten om sterk avfallsvekst i Norge friskt i minnet bestemte jeg meg for å oppsøke statsministerens kontor.
Jens Stoltenberg blir tydelig rystet over bildet av albatrossungen. Det virker nesten som om han føler et personlig ansvar for tragedien, og et øyeblikk synes jeg han ser ut som Jesus som plutselig innser at helbredelsene hans ikke fungerte likevel. Stoltenberg forteller at han har den dypeste medfølelse med de som er rammet av denne tragedien, og at han på vegne av regjeringen vil benytte anledningen til å sende sine kondolanser til albatrossungens familie. Så skifter han brått uttrykk, blir ivrig, for dette med søppel, det skal Norge å gjøre noe med. Stoltenberg erklærer stolt: "Vi skal bli søppelnøytrale innen 2050 – eller var det 3050? – neida, 2050!" Han forklarer at denne fantastiske bragden skal vi klare først og fremst ved å plassere søppeldunker i Afrika. De skal være grønne. I tillegg, forteller Stoltenberg, skal vi kanskje klare å utvikle en teknologi som delvis kan fange søppel, og så skal vi kanskje klare å lagre søppelet et sted hvor det kan hende det ikke lekker ut. Jeg skal til å spørre om ikke produksjon og bruk av denne teknologien også vil føre til veldig masse søppel, men lar det være. Stoltenberg har tydeligvis latt tankene vandre. Han blir drømmende i blikket når han forteller om hvordan vi skal selge søppelfangstteknologien til andre land og tjene masse penger så vi kan øke vårt forbruk. Så er min tid ute og jeg takker for meg.
På gangen møter jeg Siv Jensen. Hun smiler, og jeg kan ikke hjelpe for å synes at hun virker sympatisk. Hun ser jeg kommer ut av statsministerens kontor, og jeg benytter anledningen til å fortelle hvorfor jeg er her. Jeg viser henne bildet av albatrossungen og de 212 søppelbittene. "Jeg må si jeg blir ganske sjokkert, jeg" sier Jensen. Hva hun egentlig er sjokkert over, albatrossungen eller Stoltenbergs ambisjoner over gjøre noe med norsk søppel, er jeg ikke sikker på. Jensen fortsetter. "Vi i Fremskrittspartiet er ikke så krisemaksimerende, vi". Hun forteller at fugler døde av ting de fikk i magen i vikingtiden også, og ny forskning som har blitt publisert i en anerkjent kommentar i en blogg tyder på at søppel faktisk kan være sunt for fugler. "Og uansett", sier hun, "så er det da ingen tvil om at Norge produserer en veldig liten del av verdens søppel, så jeg kan virkelig ikke begripe hvordan nordmenns søppel kan være et problem." Ingen grunn til hysteri med andre ord, skal vi tro Fremskrittspartiets formann. Hun presiserer imidlertid at hvis det virkelig er slik at nordmenns søppel er et problem, så har Fremskrittspartiet den perfekte løsningen. Hun sier: "Vi gir bare folk så store skattelettelser at de tar seg råd til å kjøpe en søppeldunk til. Enkelt og greit!", og lar det bli avslutningen på samtalen vår.
Jeg forlater Stortinget blid og fornøyd over å ha fått snakket med to hyggelige politikere. Men så slår det meg: det er jo en part i denne saken jeg ikke har gitt mulighet til å uttale seg! Jeg oppsøker derfor en albatrossunge og får arrangert et møte. Albatrossungen er selvsagt kjent med at menneskelig søppel, i alle dets former og varianter, har dødbringende virkninger på livet på jorda. Jeg spør ungen om hun har en kommentar eller en beskjed hun vil formidle til menneskene. Et ønske kanskje, et krav eller et forslag til handling? Albatrossungen vrir på seg, som om spørsmålet gjør henne ukomfortabel eller minner henne på noe vondt. Hun tenker, tenker jeg, og jeg lar henne tenke ferdig. Så kommer svaret: "pip".
Når jeg nå sitter og skriver denne teksten, er det ikke uten en viss misnøye. For er det ikke slik, tenker jeg, at mitt siste intervjuobjekt, min medskapning albatrossen, ikke klarte å få fram sin side av saken? Og er ikke dette eksempelet en del av et generelt mønster, et mønster hvor våre medskapninger her på jorda ikke evner å forsvare seg mot massedrap, vold, tortur og utryddelse? Hvem taler deres sak?
Og når alt kommer til alt, er nå egentlig Stoltenbergs – for ikke å snakke om Jensens – uttalelser om miljø så veldig mye mer verdt enn "pip"?
av 327 lesereGlobal oppvarming er ikke lenger et omtvistet problem. Løsningene derimot, er det. Det er ikke lenge siden det var in å snakke stort om biodrivstoff som umiddelbar løsning på klimaproblemet. Politikerne snakket om å pålegge oljeselskaper å blande biodrivstoff i bensin og diesel, og biler som med store bokstaver forteller at de går på biodrivstoff begynte å rulle i gatene. Bilene ruller rundt fortsatt, men det snakkes ikke lenger høyt om biodrivstoff. Hva skjedde?
Det som skjedde var at noen begynte å tenke seg om. Biodrivstoff blir nå beskyldt for å bidra til redusert mattilgang og økte matvarepriser, og det med rette. En trenger ikke være professor for å skjønne at å bruke jordbruksareal, som det knapt var nok av fra før, til å dyrke drivstoff vil gå ut over matforsyningen. Og om noen hadde giddet å spørre forskerne, så ville de fått vite at førstegenerasjons biodrivstoff uansett ikke gir noen god klimagevinst (se for eksempel intervju med forskere fra NTNU her og her). Som Bjart Holtsmark påpeker: historien om biodrivstoff burde få enkelte, både miljøaktivister og politikere, til å ta en solid tenkepause.
Og mens de først er i gang med denne fascinerende aktiviteten som tenking er, foreslår jeg at de også retter fokuset på en annen antatt klimaløsning, nemlig CO2-håndtering og deponering. Er det hensiktsmessig å bruke enorme pengesummer på å holde liv i den fossile industrien, istedenfor å satse fornybart? Kan det tenkes at investeringene som må gjøres i fossil industri vil forsinke overgangen til fornybare kilder? Jeg vil ikke avvise CO2-håndtering som klimatiltak, men jeg etterlyser en debatt om fordeler og ulemper forbundet med den omfattende prosessen som dette er. Å fjerne CO2 fra røykgass er dyrt og medfører betydelig økte utslipp av en hel drøss med andre miljøskadelige stoffer. Deponering i stor skala vil kreve omfattende infrastruktur for å transportere gassen fra kildene og til lagringsstedet. Er det hensiktsmessig å gå i gang med å legge rør over hele Kina for å pumpe millioner av tonn CO2 fra innlandet, ut på havet og ned i reservoarer? Dessuten er det usikkerhet knyttet til sannsynligheten for CO2-lekkasjer fra deponiene. Petroleumstilsynet, ved Øyvind Tuntland, uttalte tidligere i år: ”Så langt har mulighetsberegninger for CO2-fangst og injisering bestått i å vurdere realistiske metoder og økonomi. De sikkerhetsmessige utfordringene er altså ikke viet særlig oppmerksomhet …”. Det sier sitt.
En annen ting er hvordan CO2-håndtering brukes i debatten for å argumentere for fortsatt storsatsning på fossil industri. I en fersk kommentar er Bellona indignerte over at norske myndigheter skyver CO2-håndtering foran seg for å legitimere fortsatt økt petroleumsutvinning. Jeg er mildt sagt forundret over at dette overrasker Bellona. Allerede for over ett år siden skrev jeg i et innlegg: ”CO2-rensing brukes til å legitimere knallhard satsning på fortsatt petroleumsaktivitet. Bellona jobber både for CO2-rensing og mot petroleumsaktivitet i sårbare områder, og tror de kan lykkes med begge deler. Etter mitt syn er dette fryktelig naivt.”
Historien med biodrivstoff burde få enkelte til å ta en solid tenkepause. Vil historien gjenta seg med CO2-håndtering?
av 444 lesereJeg befinner meg for tiden i det søte utland (den delen av det som faktisk kan karakteriseres som søt). Som seg hør og bør når man befinner seg i det søte utland, kjøpte jeg i dag et søtt postkort. Litt i overkant søtt, skjønte jeg etterpå. Bildet på kortet er nemlig blitt manipulert. Kortdesignerne har plassert noen fine blomster framme i bildet som åpenbart egentlig ikke er der, og trærne skinner som gull. Tankene mine flyr, og jeg begynner å tenke på dyrkingen i massemediene av perfekte kropper, perfekt kjærlighet, perfekt sex, perfekte vennskap, perfekte karrierer osv osv. Jeg tenker på folk med normale kropper som gjennomgår plastisk kirurgi, OL-arrangørene som manipulerte tv-sendingene fra åpningsseremonien med litt ekstra spektakulært, datalaget fyrverkeri, TV2 som åpenbart bare vil ha sexy meteorologer som værmeldere, og artister som må ha playback på konserter.
Nei, normale kropper, ekte fyrverkeri, gjennomsnittlig utseende og ekte sang er liksom ikke godt nok. Virkeligheten er ikke god nok. Slik er det blitt. Jeg skylder på Siv Jensen.
av 183 lesereDen til vanlig så mediesky investoren og milliardæren Jan Haudemann Andersen har ringt VG og bedt om å bli intervjuet. Han har nemlig noe viktig å berette: Klimadebatten er en bløff! Han er prinsipielt uenig i den overveldende konsensusen som råder blant vitenskapskvinnene og –mennene. Når han blir bedt om å grunngi sine påstander flesker han til med noen av de mest gjenstridige klimamytene, myter han lett kunne fått oppklart om han hadde tatt seg bryet med å gjøre et lite internettsøk. Videre mener han global oppvarming er sosialistenes store hevn for nederlaget de led da Sovjetunionen brøt sammen og Berlinmuren falt!
Kan klimaforskerne og Al Gore ha en annen agenda, spør han retorisk. Selv opplyser han at han ønsker seg en Høyre-Frp-regjering. Det kan ikke være deg og dine meningsfeller som har skjulte agendaer, da, mister Andersen?
En ting er i hvert fall sikkert: Man trenger ikke ha mye mellom ørene for å bli milliardær i Norge. Det er Jan Haudemann Andersen et levende bevis på.
Hele intervjuet med Andersen står å lese i VG lørdag 12. juli 2008.
av 544 lesereMange synes å mene at det ligger skjulte agendaer bak de siste årenes økte fokus på menneskeskapte klimaendringer. Bloggsfæren og debattfora på internett flommer over av ytringer om korrumperte klimaforskere eller grådige politikere som bruker klimasaken som skalkeskjul for å innføre avgifter. Det skrikes ut om klimahysteri, miljøfascisme og jeg vet ikke hva. Men hvilken side er det nå egentlig som har skjulte agendaer her? I en nylig publisert studie i Environmental Politics (Jacques et al. 2008) konkluderes det med følgende:
Studien tar for seg forholdet mellom det vi kan kalle miljøskeptikere (mennesker som benekter ektheten av miljøproblemer) og høyreorienterte tankesmier. Studien har undersøkt 141 engelskspråklige bøker hvor det eksplisitt ytres motforestillinger mot ektheten av miljøproblemer. I 92,2 % av tilfellene (130 bøker) kan bøkene knyttes opp mot høyreorienterte tankesmier, enten ved at forfatteren er formelt tilknyttet en høyreorientert tankesmie (62 bøker), ved at boken er gitt ut av en høyreorientert tankesmie (5 bøker), eller begge deler (63 bøker). I tillegg reflekterer de fleste av de 11 resterende bøkene en konservativ ideologi, selv om bøkene ikke direkte kan knyttes opp mot en tankesmie. Utrolige 29 av de 31 bøkene som er skrevet av en ikke-amerikaner kan knyttes opp mot en høyreorientert tankesmie.
Ifølge forfatterne av studien har anti-miljøholdninger i stor grad erstattet anti-kommunismens tidligere rolle som selvidentifiserende faktor for den konservative elite i USA. Sterke økonomiske og politiske interesser ser utvilsomt den økende miljøbevisstheten som en trussel, og har forstått at for å bekjempe økende miljøbevissthet må de angripe selve grunnlaget. Da må vitenskapen sås tvil om og forskerstanden må diskrediteres. Selv synes jeg det er skremmende og fryktelig trist å se hvordan bemerkelsesverdig like anti-miljøholdninger og ubegrunnet skepsis mot vitenskapen og forskerstanden har fått rotfeste i den norske befolkningen. Bloggere og nettdebattanter fungerer som nyttige idioter for spesielle interesser ved å støtte opp om en miljøskepsis som består av irrasjonelle fornektelser av realiteter. Og de gjør det uten en gang å få betalt for det!
Det finnes ikke lenger tvil: mennesket er med på å skape klimaproblemene. Uten politisk handling vil konsekvensene bli uoverskuelige. Alle vitenskapelige institusjoner som arbeider direkte med klima støtter FNs klimapanels hovedkonklusjoner. En nylig offentliggjort rapport fra det føderale US Climate Change Science Program, utarbeidet på oppdrag fra George Bush (!), trekker også samme hovedkonklusjoner (les her). I en studie publisert i tidsskriftet Science (Oreskes 2004) ble et tilfeldig utvalg på 928 vitenskapelige artikler om klimaendringer undersøkt. Alle artiklene støttet hypotesen om at menneskene har en betydelig del av skylda for opphetingen av kloden. Og klimaproblemet er langt fra det eneste alvorlige miljøproblemet vi har å hanskes med. Er det ikke snart på tide å kaste den politisk motiverte og ikke-vitenskapelige miljøskepsisen på dynga?
Kilder:
Jacques, P. J., R. E. Dunlap, and M. Freeman. 2008. The organisation of denial: Conservative think tanks and environmental scepticism. Environmental Politics 17(3): 349 – 385.
Oreskes, N. 2004. Beyond the Ivory Tower: The Scientific Consensus on Climate Change. Science 306: 1686.
av 286 lesere